nytt liv

Ja nå har jenta vår blitt 1 måned allerede. Jeg kan ikke helt skjønne hvor den måneden har blitt av. September har jeg igrunn hoppa over i år, men nå er jeg mer tilregnelig og litt mer våken. Men den ammetåka har ikke helt gitt slipp. Det er veldig så vanskelig å følge med på en samtale med mange folk (som kanskje også snakker trøndersk...) eller å få meg seg preken til presten. Var preken virkelig så uforståelig eller var det tåka som gjorde at jeg ikke så/hørte klart? Ikke vet jeg, men jeg fikk den i allefall ikke med meg.

Vi skal ha dåp etterhvert her. Men det er jo så himla mange folk her i denne byen, og da også babyer. Hjemme, i Porsgrunn, var det max 3 babyer per gudstjeneste da det var dåp. Mens her er det 5 - 6 stykker i slengen, og mange flere gudstjenester med dåp. Det er tydelig jeg kommer fra en mindre by. Men døpes skal a, om det så blir med 12 andre!

Jeg må jo vise frem den nydelig jenta vår. Hun bare vokser og vokser og jeg syns igrunn hun har blitt litt tung. Hun er bare sååå søt og nydelig. Huden er fløyelsmyk og øynene store som tinntallerkener (smelte...). Sovinga er ganske bra trur jeg, men det er jo veldig uvant for meg å sove sånn i røkk og napp. Blir ganske så trøtt ja.