Endelig (!) et nytt innlegg fra gjesteskribenten:
Hva bør man tenke når man akkurat har satt seg i tannlegestolen og gapt så høyt man kan, og så hører tannlegen si "Oj..." og "Interessant..."?
Etter at opptil flere bekjente har tatt mot til seg og gått til tannlegen for å få sjekket og borret og trekt tenner, måtte jeg til slutt innse at den gamle tannlegen min som lovte å kalle meg inn til ny time etter ett og et halvt år enten har glemt meg eller ikke klart å finne meg etter at jeg har flytta. Jeg kan nemlig ikke huske når jeg sist var hos tannlegen, annet enn at det er minst 4 år siden..
Så da troppet jeg opp hos min nye tannlege, med godt mot og håp om at tennene mine fremdeles er i god stand. Nå så riktignok tannlegen nøye på røntgenbildene uten å finne noe spesielt, og ved første øyekast syntes han tennene så riktig flotte ut. Men deretter spurte han om lov til å innkalle en kollega for en nærmere titt... Hva var det som var så spesielt? Jo, ved nærmere ettersyn har jeg to åttere i første kvadrant; altså to (!) visdomstenner oppe til høyre*. Noe slikt hadde tannlegen min aldri sett før, men han (og kollegaen hans) var helt sikre på at det nok var lurt å trekke (minst) den ene av dem.
Så da er jeg klar for å troppe opp i morgen tidlig for å få fjernet framtidige muligheter til å stille opp i Freak Show**.
* Ved stor etterspørsel er det mulig det kommer et bilde, men jeg hadde ikke lyst til å kaste bilder rett i ansiktet på intetanende forbipasserende.
** Det er forresten mulig jeg fremdeles kan stille opp med slikke-på-albuen-trikset mitt.
onsdag 25. februar 2009
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
3 kommentarer:
Hahahahahahahah jeg dør.. det var kjempeartig. Har du de der enda i helga? Jeg vil gjerne se:)
Her er det jo rikeleg med anledningar til å komme med vitsar om samanhengen mellom visdom og tenner, men det gidd eg ikkje. Eg berre konstaterer at eg ikkje er misunnelig.
Eg vil forresten gjerne sjå bilde.
Akkurat en slik beskjed jeg frykta (men slapp) da jeg motet meg opp til å gå til tannlegen. Du har all min medfølelse (men jeg forbeholder meg retten til å trekke et lettelsens sukk for at det ikke var meg).
Legg inn en kommentar